https://www.rb.no/tar-fram-sparekniven-for-skolestart-50-farre-ansatte-ved-skolene/s/5-43-2535540
.
Kommuner over hele landet sliter voldsomt.
I de siste 4 årene har kommunene kommet i en økonomisk krise.
Det er underskudd i veldig mange kommuner og vi vanlig folk opplever bare økte avgifter og kutt i offentlige tjenester.
I følge nationalbudskjettene så har kommunen fått mer penger!!!
NB: En noe lang artikkel men mye god fakta
.
I følge statistikken over national budskjettene så skal regjeringen har gitt mere penger?
| År | Hovedtiltak for kommunetilskudd |
|---|---|
| 2023 | +2,1 mrd. (kostnadskomp.), +2,6 mrd. (lønn/pris), –2,2 mrd. (konsesjonskraft) |
| 2024 | +5,1 mrd. frie inntekter (inkl. helse, rus, skolehelse), +6,4 mrd. revidert |
| 2025 | +13 mrd. frie inntekter, +1,6 mrd. ekstra (revidert) |
.
Til tross mere penger til kommunene blir underskuddet større og større?
.
HER ER EN OPPSUMMERING:
.
Selv om staten overfører stadig mer penger til kommunene, sliter flere fortsatt med svært krevende økonomiske situasjoner i 2025. Her er hovedårsakene bak denne ubalansen:
Hvorfor har kommunene dårlig økonomi til tross for økte overføringer?
1. Økte utgifter overstiger inntektsveksten
- Ifølge KS måtte kommuner samlet hatt en ytterligere inntektsvekst på omtrent 11 milliarder kroner for å unngå kutt og omstillinger – selv med de nye bevilgningene (KS).
2. Ulovlige rettighetsbaserte tjenester skaper press
- Statsforvalter Bent Høie påpeker at kommunene presses av kostbare rettighetsbaserte tjenester (som BPA, sosialhjelp og hjemmesykepleie), og må i praksis vurdere hvilke rettigheter som kan brytes – på tross av økte inntekter (Stavanger Aftenblad).
3. Demografiske endringer og aldrende befolkning
- Kommuneøkonomien påvirkes av befolkningsutviklingen, som fører til økte utgifter til helse- og omsorgstjenester. Samtidig dempes handlingsrommet til kommunene (Regjeringen.no).
4. Underskudd i mange kommuner
- Kommunesektoren samlet gikk 15 milliarder kroner i underskudd i fjor, og flere kommuner er nå inne på Robek-listen – en liste over kommuner med økonomisk kontroll via staten (E24).
5. Lokale skatteinntekters rolle og demografi
- Eksempelvis i Stavanger rapporteres et estimert merforbruk på 350 millioner kroner i 2025, primært grunnet lavere skattevekst enn gjennomsnittet (Stavanger Aftenblad).
6. Kompetente inntekter er ikke tilstrekkelige
- Selv kommuner med sterke inntektskilder, som Stavanger med sin eiendomsskatt og fondsavkastning, preges fortsatt av finansielle utfordringer (Stavanger Aftenblad).
Oppsummert oversikt
| Årsak | Effekt |
|---|---|
| Store reelle kostnadsøkninger | Økte lønn- og prisnivå kveler budsjettbalansen |
| Rettighetsforpliktelser | Dyrt å oppfylle uten full dekning |
| Demografi | Flere eldre og behov for omsorg |
| Skatteinntekter | Lav lokal vekst gir svakere økonomisk bæreevne |
| Robek-koordinatorer | Flere kommuner under statlig økonomisk kontroll |
Konklusjon: Selv om staten øker overføringene, klarer ikke dette å kompensere for vekst i utgifter, demografi og lovpålagte rettigheter. Det gir et presset økonomisk rammeverk – spesielt for kommuner med svak egeninntekt eller spesielt store omsorgsbehov.
.
Så hvorfor får vi slike oppslag i avisene?
.
Her er feks en utsnitt fra RB (Romerike blad) ifm en skole i Lillestrøm. (linken er øverst i artiklen)
.
«Tar fram sparekniven før skolestart: 50 færre ansatte ved skolene» fra Romerikes Blad:
🧾 Essensen i artikkelen
Bakgrunn:
- Lillestrøm-skolene har store økonomiske problemer.
- 53 millioner kroner over budsjett i 2024.
- 30 millioner i merforbruk allerede per juni 2025.
- 24 av 29 skoler har brukt mer enn budsjettert.
Tiltak som iverksettes:
- Kommunen har besluttet en omfattende spareplan:
- Redusert bemanning – ca. 50 stillinger fjernes.
- Stillinger som blir ledige erstattes ikke.
- Midlertidige kontrakter fornyes ikke.
- SFO-bemanningen vurderes redusert.
- Kutt i drift, overtid og vikarbruk.
Konsekvenser:
- Elever vil merke at det er færre voksne på enkelte skoler.
- Skolene prøver å opprettholde kvalitet, men dette er krevende.
- Ingen faste ansatte er sagt opp, men bemanningen svekkes gjennom naturlig avgang.
Ulikt mellom skoler:
- Noen skoler klarer ikke å kutte tilstrekkelig.
- Gjelder særlig skoler med mange sårbare elever og i levekårsutsatte områder.
- Det kan bli aktuelt med omprioriteringer mellom skoler og mellom skole og SFO.
📊 Analyse og vurdering
| Tema | Kommentar |
|---|---|
| Økonomisk styring | Kommunen har hatt svak budsjettkontroll over flere år. Gjenstridig merforbruk tyder på strukturelle problemer, ikke engangstiltak. |
| Tiltakene | Tiltakene er typiske «første linje»-grep ved budsjettkutt: redusert bemanning, mindre vikarbruk, stopp i nye ansettelser. |
| Konsekvenser for elever | Skolene lover å opprettholde kvalitet, men realiteten er at færre ansatte = lavere oppfølging. Fagmiljøer kan svekkes. |
| Langsiktig risiko | Kutt i støtte til utsatte skoler og elever kan forsterke sosiale forskjeller og føre til høyere kostnader på sikt (f.eks. i NAV, spesialundervisning osv.). |
| Politiske implikasjoner | Artikkelen belyser behovet for enten økte bevilgninger eller strukturelle endringer. Politisk ansvar bør diskuteres, men det nevnes ikke eksplisitt. |
.
Konklusjon i kort tekst:
.
Til tross for at regjeringen har økt overføringene til kommunene de siste årene, opplever mange kommuner – inkludert vår – en stadig mer krevende økonomisk situasjon.
Det er flere årsaker:
- Kostnadene vokser raskere enn inntektene. Kommunene møter høyere utgifter til lønn, drift, energi og innkjøp enn det statsbudsjettet kompenserer for.
- Flere oppgaver uten fullfinansiering. Staten pålegger kommunene stadig nye krav og rettigheter – særlig innen helse, omsorg og spesialpedagogikk – uten at det følger tilstrekkelig penger med.
- Demografisk endring. Flere eldre og flere barn med særskilte behov krever mer ressurser – både faglig og økonomisk.
- Skatteinntektene varierer. Ikke alle kommuner får like stor vekst i skatteinntekter. Mange opplever faktisk nedgang, spesielt de med svak næringsutvikling.
- Stramme rammer og lave marginer. Etter flere år med effektivisering og kutt, er det lite igjen å hente uten at det går direkte ut over tjenestene til innbyggerne.
Resultatet er at kommunen må «snu på krona», kutte i bemanning, redusere tilbud – og likevel havne i økonomisk ubalanse. Det handler ikke bare om lokal økonomistyring, men om en dypere systemkrise i kommuneøkonomien.
.
Kommunen «får» flere oppgaver og dermed høyere kostnader
.
Det finnes flere oppgaver i kommunene som fører til store og økende kostnader, og som er særlig krevende å håndtere innenfor dagens rammebetingelser. Her er en oversikt over de mest kostnadsdrivende:
🔍 Store kostnadsdrivere i kommunene (2021–2025)
1. 👵 Helse og omsorg
- Den klart største budsjettposten i de fleste kommuner.
- Økende antall eldre, økt levealder og mer komplekse sykdomsbilder gir:
- Flere sykehjemsplasser og hjemmetjenester
- Økt behov for helsepersonell
- Kostbare digitale og teknologiske løsninger (velferdsteknologi)
- Økt bemanningsbehov + rekrutteringsutfordringer = dyrt.
2. 🧠 Spesialundervisning og tilpasset opplæring
- Antall elever med behov for spesialundervisning øker.
- Mange krever én-til-én-oppfølging eller små grupper.
- Det er også kostnader knyttet til sakkyndige vurderinger, ekstra bemanning og utstyr.
- Mangel på ressurser kan føre til lovbrudd og erstatningsansvar.
3. 👶 Barnevern
- Flere komplekse saker, og økt krav til kvalitet og rettssikkerhet.
- Mange kommuner har utfordringer med:
- Å følge opp saker tidsnok
- Økt bruk av private institusjoner og fosterhjem = dyrt
- Bemanningsnormer og dokumentasjonskrav øker belastningen.
4. 🧾 Sosialhjelp / NAV
- Økte levekostnader, høye strømpriser og press i boligmarkedet fører til:
- Flere som søker økonomisk sosialhjelp
- Lengre varighet og høyere satser
- Sosialhjelpsutgiftene har økt betraktelig i mange kommuner etter pandemien og inflasjonen.
5. 🚌 Kollektivtransport og skoletransport (fylkeskommuner)
- Skyhøye driftskostnader (særlig diesel og strøm)
- Forventninger om klimaomstilling og flere avganger
- Kostbart å opprettholde tilbud i distriktene
6. 🏠 BPA (brukerstyrt personlig assistanse)
- En lovpålagt rettighet som gir enkeltpersoner mulighet til å ansette egne assistenter.
- Veldig ressurskrevende for kommunene:
- Enkeltsaker kan koste 2–3 millioner kr i året
- Øker i omfang hvert år
📌 Oppsummert
| Tjenesteområde | Hvorfor det er dyrt |
|---|---|
| Helse og omsorg | Flere eldre, høy bemanning, komplekse behov |
| Spesialundervisning | Flere elever, krav til tilpasning, bemanning |
| Barnevern | Juridiske krav, flere tiltak, bruk av private aktører |
| Sosialhjelp / NAV | Økt etterspørsel, levekostnader |
| BPA | Høy individuell kostnad, rettighetsbasert |
| Skole og SFO | Bemanningsnormer, manglende økonomisk kompensasjon |
.
Er det fordi regjeringen fordeler integrering uten å se totalregnestykke?
.
Her får du en tydelig og strukturert oversikt over hvordan regjeringen fordeler integreringstilskudd til kommunene:
1. Integreringstilskudd – satser og strukturer (2025)
- Tilskudd per bosettingsår: Kommunene mottar integreringstilskudd fordelt over fem år etter bosetting:
- Ekstrabevilgninger ved bosetting:
2. Formål og målsetning
- Integreringstilskuddet er ment å dekke kommunenes gjennomsnittlige merutgifter i arbeidet med bosetting, kvalifisering og integrering av nyankomne (Regjeringen.no).
- I tillegg har regjeringen styrket budsjettet med nesten 770 millioner kroner i 2025 til arbeidsrettede integreringstiltak som:
- Jobbsjansen for kvinner med innvandrerbakgrunn
- Arbeidsrettet ungdomsprogram
- Generell styrking av arbeidsmarkedstiltak (Stortinget)
3. Tilskuddsordninger for utvikling av integreringstiltak
- Det finnes egne ordninger for utvikling og testing av kvalifiserings- og integreringstiltak, der kommuner kan søke samarbeidstiltak som senere kan gis videre overføringsverdi til andre kommuner/fylker. Søknadsfristen i 2025 var 19. februar (imdi.no).
4. KS og behovet for økt integreringstilskudd
- KS har pekt på det økte kostnadspresset som følge av bosetting av ukrainere, og etterlyser en betydelig økning i integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2025 (KS).
Oppsummert i tabellform:
| Tilskuddsordning | Hva dekker det / satser |
|---|---|
| Integreringstilskudd | Fordelt over 5 år etter bosetting |
| Barnehagetilskudd (år 1) | 28 900 kr |
| Eldretilskudd (år 1) | 187 600 kr |
| Tiltaksbevilgning 2025 | 770 mill. kr til arbeidsrettede integreringstiltak |
| Utviklingstiltak for integrering | Kommunale prosjektmidler for metodetesting |
.
Kommentar: Er det på grunn av flykninger?
.
Her er en enkel tabell over de 10 kommunene i Norge som har hatt flest tilflytninger i perioden 2021–2025, basert på befolkningsvekst og flyttestatistikk fra Statistisk sentralbyrå og KommuneProfilen:
| 📍 Kommune | 👥 Tilflytninger (anslag) | 📈 Kommentar |
|---|---|---|
| Oslo | Høyest | Stor tilflytting fra inn- og utland |
| Bergen | Svært høy | Stabil vekst, lav utskifting |
| Trondheim | Svært høy | Populær blant studenter og unge |
| Stavanger | Høy | Arbeidsmarked og boligvekst |
| Bærum | Høy | Attraktiv for familier og pendling |
| Kristiansand | Høy | Vekst i Sørlandet |
| Drammen | Høy | Nærhet til Oslo gir tilflytting |
| Asker | Høy | Samme som Bærum, populært område |
| Lillestrøm | Høy | Sterk vekst etter kommunesammenslåing |
| Fredrikstad | Høy | Økende boligbygging og attraktivitet |
Tallene er basert på netto tilflytning og befolkningsvekst, og inkluderer både flytting fra andre kommuner og fra utlandet. Oslo topper listen med flest innflyttinger, men også høy utflytting, mens kommuner som Ullensaker og Sandnes har hatt svært høy prosentvis vekst i enkelte år.
.
Kommentar: Finnes det egentlig noe svar?
.
Ja – vi kan trekke en tydelig konklusjon basert på sammenstillingen av tilflytting, befolkningsvekst og kommunenes økonomi:
🧾 Konklusjon: Hvorfor har kommunene underskudd – til tross for høy tilflytting og økte rammeoverføringer?
🎯 Kort svar:
Kommunene får flere innbyggere og større ansvar, men utgiftene vokser raskere enn inntektene, særlig innen helse, omsorg, barnevern og integrering – og staten kompenserer ikke fullt ut for de reelle kostnadene.
🔍 Forklarende punkter:
1. 📈 Høy tilflytting = høyere kostnader
- Flere innbyggere betyr økt press på:
- Skoleplasser
- Barnehager
- Helsestasjoner
- Sosialtjenester
- Vann, avløp og renovasjon
- Mange flyttere (inkl. flyktninger og barnefamilier) har større tjenestebehov enn gjennomsnittet.
2. 🏛️ Underkompensasjon fra staten
- Økte frie inntekter fra staten matcher ikke kostnadsveksten.
- Rettighetsbaserte ordninger (som BPA, spesialundervisning, psykisk helse) har eksplodert i kostnad, men gis ikke øremerkede midler.
- Statlige pålegg uten fullfinansiering er et kjent problem (kalt «oppgave- og finansieringssvikt»).
3. 🧓 Aldrende befolkning og økt hjelpebehov
- Flere eldre = økt behov for omsorgstjenester og helsehjelp, som er personellkrevende og kostbare.
- Store kommuner har mange eldre og enslige med lav inntekt, noe som øker utbetalingene til sosialhjelp og hjemmesykepleie.
4. 🧮 Ubalanse i skatteinntekter
- Ikke alle innflyttere bidrar likt økonomisk (eks. barn, uføre, lavtlønte).
- Kommuner som Lillestrøm, Kristiansand og Drammen vokser raskt – men får ikke skatteinntekter nok til å dekke den raske veksten før det har gått flere år.
5. 💼 Bemanningskostnader og inflasjon
- Lønn, strøm og innkjøp har blitt betydelig dyrere etter 2022.
- Kommunene har hatt kostnadseksplosjon, men ingen reell «kompensasjon» fra staten i forhold til inflasjonen.
📉 Resultatet:
- Kommunene får flere innbyggere, men også flere krevende oppgaver.
- Økonomien henger ikke med, og mange kommuner tvinges til å kutte i tjenestene.
- Selv kommuner med stor vekst og høy skatteinngang går med underskudd, fordi de nye utgiftene kommer før inntektene.
.
Kommentar: Finnes det noen ting regjeringen eller kommunen kan gjøre for å unngå denne krisen?
.
Det finnes flere konkrete grep både regjeringen og kommunene kunne ha gjort – og fortsatt kan gjøre – for å hindre at vi havner i en situasjon der kommunene med høy tilflytting og stort ansvar likevel går med underskudd og må kutte i tjenester.
Her er en balansert og praktisk vurdering:
🏛️ Hva regjeringen kunne gjort (og fortsatt kan gjøre)
1. 🔁 Fullfinansiere nye oppgaver
- Når staten pålegger kommunene nye rettigheter og plikter (f.eks. BPA, barnevern, spesialundervisning), må pengene følge med.
- I dag er det ofte slik at kommunene får ansvaret, men ikke midlene.
2. 📊 Mer rettferdig inntektssystem
- Justere fordelingsnøkkelen slik at kommuner som:
- vokser raskt,
- har mange med lav inntekt,
- eller har høyt integreringsansvar
får høyere kompensasjon raskere.
3. ⏱️ Tidlig kompensasjon for befolkningsvekst
- I dag får kommuner økt rammetilskudd basert på fjorårets befolkning – det er for seint når man får mange innflyttere på kort tid.
- Løsning: forhåndskompensasjon basert på forventet vekst (lik praksis som ved store flyktningbosettinger).
4. 🏗️ Langsiktige investeringsordninger
- F.eks. statlig støtte til skoleutbygging eller helsebygg i vekstkommuner, slik at man ikke må ta hele risikoen lokalt og lånebelaste tungt.
5. 📚 Bedre samordning av tilskuddsordninger
- Kommunene bruker mye tid og ressurser på å søke enkeltstående prosjektmidler.
- Løsning: Slå sammen småpotter til færre og større rammetilskudd, som kommunen fritt kan bruke der behovet er størst.
🏘️ Hva kommunene kunne gjort (og fortsatt kan gjøre)
1. 📈 Bedre data og styring
- Økt bruk av dataanalyse og fremskrivning av befolkning og tjenestebehov.
- Noen kommuner oppdager først for sent at veksten koster mer enn antatt.
2. 🤝 Styrke samarbeid med nabokommuner
- Flere småkommuner kan samarbeide om:
- barnevern
- spesialpedagogikk
- tekniske tjenester
- Dette gir bedre fagmiljøer og lavere kostnader per tjeneste.
3. 🧠 Tenke helhet i integrering og tjenesteyting
- Raskere og bedre integrering av flyktninger gir:
- lavere sosialhjelp
- raskere skatteytere
- bedre norskferdigheter
- Krever mer innsats, men gir langsiktig gevinst.
4. 🔍 Åpenhet og prioritering
- Kommuner må tørre å prioritere og kutte i ikke-lovpålagte tjenester, med åpenhet og involvering.
- Mange kommuner utsetter slike prosesser, noe som forverrer situasjonen.
5. 🏦 Bygge buffer i gode år
- Når inntektene er gode, må det bygges fond – ikke nødvendigvis brukes opp.
- Enkelte kommuner har klart dette og har nå mer handlingsrom.
🎯 Oppsummert:
| Nivå | Bedre løsning mulig ved… |
|---|---|
| Regjering | Fullfinansiering, rettferdig fordeling, raskere kompensasjon |
| Kommuner | Dataanalyse, samarbeid, tidlig prioritering, buffere |
Legg igjen en kommentar