Frps tiltakspakke mot kriminalitet – Hva betyr det egentlig???

aug 9, 2025

—

Edward Olafsen

i Norge, Trafikk

Ja FRP er radikale som fy og har høyt fokus på konsekvensene for kriminelle handlinger.

Mange ler av FTP og mener de er for strenge.

Kan ikke et sosialistisk og demokratisk land ha tydlige og gode straffer hvis folk begår ekstreme handlinger?

Kan alle handlinger behandles med «en klem».

Hvordan fungerer det i land som har strengere straffer?

Hva sier historien om land som har hatt strenge straffer…

La oss hente ut litt info om dette.

Lenke til Nettavisens orginale innlegg rundt senne saken.

Frps tiltakspakke mot kriminalitet

3 politifolk per 1000 innbyggere – historisk satsing på politiet.
Maksstraff 50 år for de mest alvorlige forbrytelsene.
DNA-slektsforskning tas i bruk ved alvorlige saker.
Ingen kvantumsrabatt for kriminelle.
Styrke og bevæpne Tolletaten – mer myndighet, ressurser og utstyr.
Ansikts- og objektgjenkjenning ved grensen.
Dobbel straff for gjengkriminalitet og kriminalitet i belastede områder.
Kriminell lavalder ned til 14 år.
Lukkede institusjoner for unge, tunge kriminelle gjengangere.
Ingen voldserstatning til gjengkriminelle.
Flere ungdomsfengsler – økt kapasitet.
Avvikle ungdomsstraffen – erstattes med straff som virker avskrekkende.

Men hva betyr egentlig dette om vi legger til litt tekst!!!

Dette forslaget fra FrP er en ganske omfattende og streng pakke, og det skiller seg en del fra dagens norske straffesystem, som tradisjonelt har vært mer fokusert på rehabilitering enn på straffens lengde.

Hvis vi oppsummerer punktene med litt kontekst:

FrPs foreslåtte tiltakspakke mot kriminalitet
(med forklaring og konsekvenser)

3 politifolk per 1000 innbyggere –
En betydelig økning i politibemanningen. Norge ligger i dag på ca. 2 per 1000 (litt lavere enn EU-snittet). Dette vil kreve både rekruttering og utdanning av mange flere politifolk.
Maksstraff på 50 år for de mest alvorlige forbrytelsene –
I dag er maksimal fengselsstraff 21 år (forvaring kan forlenges). 50 år vil være et stort brudd med norsk praksis og nærme seg nivået i enkelte land som USA.
DNA-slektsforskning ved alvorlige saker –
Betyr bruk av slektskaps-DNA-baser for å spore gjerningspersoner via familie, slik vi har sett i USA (Golden State Killer-saken). Reiser personvernutfordringer.
Ingen kvantumsrabatt –
I dag får lovbrytere ofte “samlestraff” med reduksjon hvis de dømmes for flere forhold samtidig. FrP vil fjerne dette.
Styrke og bevæpne Tolletaten –
Flere ressurser, mer myndighet og våpen for å bekjempe smugling og grensekriminalitet.
Ansikts- og objektgjenkjenning ved grensen –
Bruk av overvåknings- og AI-teknologi for å identifisere personer og gjenstander. Har potensial til å øke oppdagelsesraten, men kan være kontroversielt pga. personvern.
Dobbel straff for gjengkriminalitet og kriminalitet i belastede områder –
En form for “straffeskjerping” som finnes i enkelte land for gjengrelatert kriminalitet.
Kriminell lavalder ned til 14 år –
I dag er den 15 år. Vil åpne for at flere unge kan dømmes til straff.
Lukkede institusjoner for unge, tunge kriminelle gjengangere –
Mer restriktive soningsforhold for ungdom med gjentatte lovbrudd.
Ingen voldserstatning til gjengkriminelle –
Dersom en gjengkriminell selv utsettes for vold, skal de ikke kunne motta erstatning fra staten.
Flere ungdomsfengsler –
Økt kapasitet for soning blant unge lovbrytere.
Avvikle ungdomsstraffen –
Dagens ungdomsstraff (som fokuserer på oppfølging og samfunnsnyttige tiltak) skal erstattes med mer avskrekkende straff.

Hvordan er Norge i forhold til andre land?

Her er en enkel og sammenliknende oppstilling av straffenivå for alvorlige forbrytelser i Norge kontra noen andre land:

Lovbrudd / Straffenivå	Norge	Sverige	Danmark	Storbritannia	USA (føderalt)
Maks fengselsstraff (ordinær)	21 år	Livstid (kan prøveløslates etter 18–25 år)	Livstid (kan prøveløslates etter 12–16 år)	Livstid (ofte uten prøveløslatelse)	Livstid eller dødsstraff i enkelte stater
Forvaring / særstraff	Forvaring uten tidsramme (kan forlenges hvert 5. år)	Livstid	Livstid	Livstid	Livstid eller dødsstraff
Drap	Normalt 12–21 år (evt. forvaring)	14–18 år (livstid mulig)	12–16 år (livstid mulig)	Livstid (ofte 20+ år før prøveløslatelse)	25–livstid eller dødsstraff
Voldtekt	3–15 år	2–10 år (grove saker opptil 18 år)	2–12 år	5–maks livstid	5–30 år (livstid mulig)
Væpnet ran	2–15 år	1–10 år	1–10 år	3–maks livstid	7–20 år
Narkotikasmugling (større mengder)	3–15 år (opptil 21)	2–10 år (grovt: opptil livstid)	1–16 år	7–maks livstid	10–maks livstid
Kriminell lavalder	15 år	15 år	15 år	10 år (England/Wales)	6–12 år (varierer per stat)
Kvantumsrabatt	Ja, stor betydning	Ja, men mer begrenset	Ja	Delvis	Varierer, ofte mindre betydning
Dødsstraff	Nei	Nei	Nei	Nei	Ja, i 27 delstater + føderalt

Kort sagt:

Norge har blant de laveste formelle maksstraffene i Europa, men forvaring kan i praksis bety livstid.
Storbritannia og USA bruker livstid mye oftere og uten mulighet for løslatelse.
Sverige og Danmark har livstid som øvre straff, men de fleste soner kortere enn maks.
Kriminell lavalder er høyere i Norge enn i mange land.

Hva sier historien om effekten av strengere straffer?

Historisk sett viser forskning at strengere straffer alene sjelden gir den store kriminalitetsreduksjonen man kanskje forventer, men at effekten kan variere avhengig av hvordan og mot hvem tiltakene brukes.

📜 Hva historien og forskningen sier

1. Avskrekking har grenser

Flere store internasjonale studier (bl.a. i USA, Canada, Europa) viser at økt oppdagelsesrisiko (flere politi, mer effektiv etterforskning) har større effekt på kriminalitet enn lengre straffetid.
Folk som begår alvorlig kriminalitet regner ofte ikke rasjonelt på risiko/straff før handlingen – spesielt ved vold, rus eller gjengoppgjør.

2. Straffens lengde påvirker tilbakefall – men ikke alltid positivt

Lange fengselsstraffer kan i noen tilfeller øke tilbakefall fordi personer mister sosiale bånd, jobb og bolig, og lærer mer kriminalitet i fengsel.
Unntak: farlige, voldelige gjengangere som isoleres fra samfunnet i lengre tid kan ha redusert kriminalitet mens de er fengslet (inkapasitering).

3. USA som case

USA har hatt svært strenge straffer siden 1980-tallet («War on Drugs», «Three Strikes»), inkludert livstid for ikke-voldelige lovbrudd.
Resultat: fengselsbefolkningen økte dramatisk, men kriminaliteten falt omtrent i samme takt som i Vest-Europa, som ikke innførte like strenge straffer.
Forskere peker derfor på sosiale faktorer, politiarbeid og økonomi som viktigere drivere.

4. Skandinavia som case

Norge, Sverige og Danmark har kortere straffer og mer fokus på rehabilitering.
Norge har en av verdens laveste tilbakefallsrater (20–25% innen to år), mens USA ligger på 60–70%.
Forklaring: mer rehabilitering, utdanning, behandling og reintegrering.

5. Dødsstraff

Ingen forskning viser at dødsstraff gir lavere kriminalitet sammenlignet med livstid. Flere amerikanske delstater uten dødsstraff har lavere drapsrate enn delstater med dødsstraff.

🔍 Oppsummert

Oppdagelsesrisiko > Straffelengde når det gjelder å forebygge.
Strengere straffer kan redusere kriminalitet mens lovbryteren sitter inne (inkapasitering), men effekten etter løslatelse varierer.
Forebygging, rask oppklaring og rehabilitering gir i snitt bedre resultater enn kun straffeskjerping.
Historien viser at land som kombinerer moderat straff med høye oppklaringsrater og gode sosiale tiltak, ofte har lavest kriminalitet.

Her er en tabell med eksempler fra ulike land som har økt straffenivået markant, og hva som skjedde med kriminaliteten etterpå.

Land / Periode	Tiltak	Resultat første 5 år	Resultat etter 10+ år	Kommentar
USA (1980–2000)	“War on Drugs”, “Three Strikes”-lover, livstid for mange gjentakere, kraftig økning i minimumsstraffer	Kraftig økning i fengselsbefolkning, moderat nedgang i voldskriminalitet (samme trend som Europa)	Ingen signifikant ekstra nedgang utover det som også skjedde i Vest-Europa	Kostbart, mange ikke-voldelige sonet svært lenge, høy tilbakefallsrate (~65%)
Storbritannia (1995–2005)	Lengre straffer for vold og gjengkriminalitet, flere livstidsdommer, mer overvåkning	Liten reduksjon i voldskriminalitet, større nedgang i biltyveri (kombinert med teknologi som startsperre)	Kriminalitetsnivå stabilt, fengselskapasitet under press	Effekten kom mest fra politiarbeid og teknologi, ikke straffelengde
Canada (2008–2015)	Minimumsstraffer for våpen- og narkotikaforbrytelser	Minimal endring i kriminalitet, økning i rettssaker og kostnader	Lovene delvis reversert pga. ineffektivitet	Høyere fengselsbelegg, men liten preventiv effekt
Australia (New South Wales, 1997)	Lengre straffer for voldelige forbrytelser, “truth in sentencing” (må sone hele straffen)	Kortvarig nedgang i vold, men økning i fengselsbefolkning	Voldsnivå tilbake til tidligere nivåer	Forskere peker på alkoholpolitikk og politiinnsats som viktigere faktor
Norge (2002–2010)	Noen skjerpelser av vold- og voldtektsstraffer	Liten endring i kriminalitet, men noe høyere domslengder for alvorlige saker	Tilbakefallsraten forble lav pga. rehabiliteringsfokus	Straffeskjerpelsen hadde liten selvstendig effekt utenfor alvorlige gjentakstilfeller

🔑 Konklusjon fra sammenligningen:

Når straffer ble skjerpet, var effekten størst de første årene – ofte pga. at gjengangere satt inne lenger (inkapasitering).
På lang sikt var det andre faktorer som avgjorde kriminalitetsnivået: oppklaringsprosent, forebygging, teknologi, sosialpolitikk.
Land som bare økte straffenivå uten å endre oppdagelsesrisiko, fikk liten varig nedgang.

Her ser du hvordan forskningen ofte beskriver sammenhengen:

Ved lav oppdagelsesrisiko gir lange straffer nesten ingen ekstra effekt.
Når oppdagelsesrisikoen øker, faller kriminaliteten kraftig – uavhengig av om straffen er kort eller lang.
Lange straffer kan gi litt ekstra reduksjon, men forskjellen er liten sammenlignet med effekten av å faktisk bli tatt.

Så det magiske ordet er «oppdagelsesrisiko», men hva er det?

Oppdagelsesrisiko betyr ganske enkelt sannsynligheten for at en lovbryter blir tatt og straffet etter å ha begått en kriminell handling.
I praksis handler det om “hvor stor sjanse har jeg for å bli avslørt?”.

📌 Hva inngår i oppdagelsesrisiko

Oppdagelsesrisiko er en kjede av faktorer – og alle må fungere for at sannsynligheten skal være høy:

Umiddelbar oppdagelse / tilstedeværelse
- Politipatruljer, overvåkningskamera, vakthold, vitner.
- Gjør at lovbruddet fanges opp mens det skjer eller kort tid etter.
Teknologisk registrering
- ANPR-kamera (automatisk skiltgjenkjenning), ansiktsgjenkjenning, alarm- og sensorsystemer, digitale spor (mobil, banktransaksjoner).
Etterforskningsevne
- Hvor raskt og grundig politiet klarer å samle bevis, identifisere mistenkte og bygge sak.
- Ressurser, kompetanse og spesialavdelinger (cyber, gjeng, økonomi).
Oppklaringsprosent
- Andelen saker som ender med tiltale og dom.
- I mange typer kriminalitet er det oppklaringsprosenten som direkte måler oppdagelsesrisiko.
Hurtig reaksjon
- Kort tid fra lovbrudd til pågripelse/straff øker avskrekkingen.
- Lange etterforskningstider svekker oppdagelsesrisikoens effekt.

📈 Hvordan man kan styrke oppdagelsesrisiko

Her er noen typiske tiltak som forskning viser gir effekt:

Tiltak	Hvordan det styrker oppdagelsesrisikoen
Flere synlige politiressurser	Øker sjansen for å bli sett og stanset umiddelbart
Målrettet politiarbeid (hot spots policing)	Konsentrerer patruljering og ressurser der kriminaliteten er høyest
Bedre overvåkingsteknologi	Kameraer, nummergjenkjenning, droner, ansiktsgjenkjenning
Digital sporing	Bruk av teledata, bankdata og sosiale medier for etterforskning
Rask behandling av saker	Mindre tid mellom lovbrudd og konsekvens gir sterkere avskrekking
Samarbeid med publikum	Tipslinjer, nabohjelp, varslingstjenester
Bedre grensekontroll	Oppdager smugling og inn-/utreise av kriminelle
Analyse og prediktivt politiarbeid	Bruk av dataanalyse for å forutse hvor kriminalitet mest sannsynlig skjer

💡 Kort sagt: Det som virkelig øker oppdagelsesrisikoen er ikke straffelengden, men at lovbrytere opplever at “jeg blir nok tatt hvis jeg gjør dette”.
I forskning ser man at dette kan gi flere ganger større effekt på kriminalitetsnivå enn å bare øke straffen.

Så hva bør egentlig Norge gjøre om man setter systemet opp mot det som faktisk skjer i Norge?

Vi kan absolutt trekke en balansert konklusjon basert på både historiske erfaringer og dagens norske situasjon.

🇳🇴 Situasjonsbilde

Kriminaliteten endrer seg – mindre “tradisjonell” vinningskriminalitet, mer organisert, digital og internasjonal kriminalitet, samt mer alvorlig ungdoms- og gjengkriminalitet.
Voldssaker og seksualforbrytelser har i flere områder økt, både i antall anmeldelser og i grovhet.
Oppklaringsprosenten er i mange sakstyper lav (f.eks. bedrageri, datakriminalitet), noe som svekker oppdagelsesrisikoen.
Norge har relativt lave straffer i europeisk målestokk, men lav tilbakefallsrate pga. rehabiliteringsfokus.
Økt global mobilitet og teknologibruk gir nye utfordringer for politi, toll og grensekontroll.

📌 Bør Norge stramme inn litt eller mye?

Basert på erfaring fra andre land bør man være forsiktig med å tro at bare strengere straffer gir løsningen.
Effektiv forebygging krever kombinasjon av:

Høy oppdagelsesrisiko (mer politi, teknologi, rask reaksjon)
Målrettet straffeskjerping for de mest skadelige og farlige lovbruddene
Sterkere tiltak mot gjeng- og organisert kriminalitet
Fortsatt rehabiliteringsfokus for å holde tilbakefallet lavt

💡 Mulige ideer for Norge

1. Målrettet straffeskjerping

Øke maksstraffer for gjengkriminalitet, vold mot politi og organisert kriminalitet.
Innføre “dobbel straff” i belastede områder (som i enkelte EU-land).
Senke kriminell lavalder til 14 år for de groveste lovbruddene (kombinert med ungdomsfengsel).

2. Økt oppdagelsesrisiko

3 politifolk per 1000 innbyggere (som FrP foreslår).
Flere spesialiserte etterforskningsgrupper for cyber- og økonomisk kriminalitet.
Utvidet bruk av kameraovervåking, ANPR og ansiktsgjenkjenning.
Raskere rettsprosesser – kort tid fra lovbrudd til konsekvens.

3. Grense- og tollstyrking

Bevæpning og utvidet myndighet for Tolletaten.
Mer bruk av AI og automatisert skanning ved grenseoverganger.

4. Ungdomskriminalitet

Lukkede institusjoner for unge gjengangere.
Flere ungdomsfengsler med skole- og arbeidstrening.
Tidlig intervensjon med familier og miljøer der rekruttering skjer.

5. Internasjonalt samarbeid

Tett samarbeid med Europol, Interpol og nabolandene.
Hurtig utlevering og informasjonsdeling på tvers av landegrenser.

🎯 Konklusjon

Norge bør stramme inn moderat til mye – men målrettet.
Det betyr ikke å kopiere USAs straffenivå, men å kombinere sterkere straff for de farligste lovbruddene med høyere oppdagelsesrisiko og fortsatt rehabiliteringsarbeid.
En ensidig “mer straff til alle”-linje kan bli kostbar og gi høyere tilbakefall.
En strategi som både fanger flere, straffer hardere der det virkelig gjelder, og rehabiliterer effektivt, vil gi mest varig effekt.

Her er KI sitt forslag til «Kriminalitetspakke» basert på hva som faktisk skjer i dag, opp mot andre land opp mot hvordan man skal kunne få kontroll på situasjonen. (denne kan nok være litt kompleks å forstå)

her er en balansert norsk “kriminalitetspakke” – mål: høyere oppdagelsesrisiko, tydeligere sanksjoner mot de farligste, og lavt tilbakefall gjennom målrettet rehabilitering. Jeg har delt den i 10 moduler med tiltak, lovbehov, kostanslag* og mål/KPI.

*Kostanslag er grove “klasse A/B/C”: A = <100 mnok/år, B = 0.1–1 mrd/år, C = >1 mrd/år.

1) Politiet – flere, raskere, smartere

3.0/1000 innb. innen 5 år (trappes: +0.2/år). Kost: C
1–2 døgnarrest- og påtale-team per politidistrikt for “hurtigspor” (innbrudd, vold, våpen, gjeng). Kost: B
Hot-spots & problem-orientert politi (datadrevet patruljering, ukentlig justert). Kost: A
Felles nasjonal “Cyber & Bedrageri”-enhet (fusion center m/bank, tele, NAV, Skatteetaten). Kost: B
Lov/regel: ingen store.
KPI: responstid (P50/P90), oppklaringsprosent vold/ran/bedrageri, saksbehandlingstid (<60 dager for prioriterte).

2) Rask reaksjon (prosess)

“48-timers-løype” for prioriterte lovbrudd: pågripelse→siktelse→fengslingsmøte/forelegg. Kost: A
Utvidet bruk av tilståelsesdommer og digitale avhør. Kost: A
Lov: mindre prosessendringer.
KPI: median tid fra anmeldelse til reaksjon (<30 dager i hurtigspor).

3) Straffeskjerping – målrettet, ikke bred

Skjerpet strafframme og minstestraff for: våpen i offentlig rom, grov gjengkrim, vold mot politi/redning. Kost: A
Straffeskjerping i definerte “særlige belastede områder” (tidsavgrenset, evalueres årlig). Kost: A
Forvaring brukes mer konsekvent for høy-risiko gjentakere. Kost: A
Lov: endringer i strl.
KPI: andel gjengsaker med skjerpet ramme, tilbakefall hos høy-risiko-dømte.

4) Ungdomskriminalitet – tidlig og konsekvent

Egen ungdomsreaksjon “Hurtig+”: strakstiltak innen 72 t (familieteam, skole/arbeid, rus/psykk). Kost: B
Lukkede avdelinger for unge gjengangere (små enheter, skole/yrkesløp innlagt). Kost: B
Ungdomsstraff beholdes, men med “brudd = umiddelbar kort soning” (konsekvens). Kost: A
Målrettet fritid/mentor-program i rekrutteringssoner (idrett, jobbgaranti-sommer). Kost: B
Lov: justering av straffelov/straffeprosess/konfliktråd.
KPI: ny-lovbrudd innen 12/24 mnd for 15–22-åringer; skole-/jobbtilknytning ved løslatelse.

5) Teknologi & oppdagelsesrisiko

ANPR på innfartsårer + mobile enheter, nasjonal deling i sanntid. Kost: B
Kamera- og sensorprogram for hot-spots (med tydelige logg-/tilsynskrav). Kost: B
Tillate DNA-slektsforskning i særskilt alvorlige saker, med domstolskontroll. Kost: A
Økt bruk av finans- og teledata (etter rettslig kjennelse), felles grensesnitt. Kost: A
Lov: presise hjemler, uavhengig tilsyn, sterke slette-/innsynsregler.
KPI: treffrate på etterlyste kjøretøy, DNA-treff i grove saker, personvernavvik=0.

6) Toll & grense

Bevæpning i risikofylt kontroll, automatisert skanning (container, ferge, post). Kost: B
Ansikts- og objektgjenkjenning i grensekontroll m/ strenge rammer og logging. Kost: B
Felles operativt senter Toll–Politi–PST for våpen/nark-flyt. Kost: A
Lov: forskriftsendringer, personvern-rammer.
KPI: beslag (kg våpen-/nark-kategorier), saksopphakingstid på grensen.

7) Fengsel, overgang og tilbakefall

Flere plasser i liten-skala høysikkerhet + “arbeidsfengsel” med fagbrev-løp. Kost: C
Obligatorisk arbeid/utdanning/rusbehandling for dømte <30 år (med sanksjoner). Kost: B
“Bro til jobb”-garanti: Nav/bedrift inne i soning, kontrakt før løslatelse. Kost: B
Elektronisk kontroll (fotlenke) utvides for lav/medium risiko for å frigjøre kapasitet. Kost: A
Lov: enkelte forskriftsendringer.
KPI: 2-års tilbakefall <20%, andel løslatte i jobb/utdanning >60%.

8) Økonomi-, bedrageri- og nettkriminalitet

Hurtigfrys av midler (bank/krypto) via døgnkontor hos tingrett. Kost: A
“Scam Shield” med bank/tele/Meta: varsel i nettbank/SMS ved kjente modus. Kost: A
Krav om KYC/AML for krypto-vekslere i Norge (“travel rule”-etterlevelse). Kost: A
Lov: AML, tvangsmidler, finanstilsynsforskrifter.
KPI: tap i bedragerisaker (mnok), median “time-to-freeze”.

9) Offer- og lokalsamfunnssikring

Utvide voldsoffererstatning og strakstiltak (overfallsalarm, midlertidig bolig). Kost: B
Nabohjelp/varsling med politi-integrasjon (appen melder inn med spor). Kost: A
Lov: mindre.
KPI: fornøydhet hos fornærmede, tid fra anmeldelse til beskyttelsestiltak (<48 t).

10) Styring, kontroll og personvern

Årlig kriminalitetsredegjørelse til Stortinget m/ måloppnåelse og justeringer.
Uavhengig teknologitilsyn (kamera, ANPR, biometrisk): revisjon, slettefrister, utilsiktet bruk.
“Sunset clause” på ekstraordinære virkemidler (må fornyes med dokumentert effekt).
Kost: A
KPI: ekstern revisjon uten avvik, offentlig KPI-portal.

Tidsplan (realistisk)

0–12 mnd: Hurtigspor, hot-spots, bedrageri-frys, noen lovendringer, pilot ANPR/kamera, ekstra påtale-/døgnteam.
1–3 år: Rekruttering politiet (0.4–0.6/1000), tollskannere, lukkede ungdomsavdelinger, nasjonalt cyber/bedrageri-senter.
3–5 år: Full utrulling ANPR, nye fengselsplasser/arbeidsfengsler, 3.0/1000 politi, effektmåling og justering.

Slik måler vi om pakken virker (kjerne-KPIer)

Oppdagelsesrisiko: oppklaringsprosent vold/ran/bedrageri + responstid.
Trygghet: anmeldt vold i offentlig rom pr. 100k innb. (ned), offer-tilfredshet (opp).
Gjeng/organisert: antall våpen-/nark-beslag, netverk oppløst pr. år.
Ungdom: ny-lovbrudd 12/24 mnd etter første sak (ned), skole/jobb-tilknytning (opp).
Tilbakefall: 2-års tilbakefall total (ned mot <20%).
Rettssikkerhet/personvern: 0 alvorlige tilsynsavvik, rettidig sletting/logging.

Politisk balanse (gjennomførbarhet)

Høyresiden får: mer politi, målrettede straffeskjerpelser, sterk grense/toll, teknologi.
Venstresiden får: rehabilitering som hovedstrategi mot tilbakefall, åpen rapportering, strengt personvern/tilsyn.
Fellesnevner: rask reaksjon, mindre byråkrati, målstyring og dokumentert effekt.