Hvorfor er drivstoff så dyrt i Norge?

aug 10, 2025

—

Er det noen forklaring på hvorfor drivstoffprisene er høyere i Norge en i Sverige?
.

Ja – det er faktisk en ganske klar forklaring, og det handler ikke først og fremst om selve innkjøpsprisen på drivstoff, men om avgiftsnivået og politiske prioriteringer.

Her er de viktigste årsakene:

1. Høyere særavgifter i Norge

I Norge består over halvparten av drivstoffprisen av avgifter (CO₂-avgift, veibruksavgift, merverdiavgift).
Sverige har lavere CO₂-avgift og veibruksavgift, og i tillegg har de i perioder redusert avgiftene midlertidig for å dempe prisene.
Eksempel: I 2024 lå bensinavgiftene i Norge på ca. 8–9 kr/l, mens i Sverige var det ca. 5–6 kr/l.

2. Valutaforskjeller og importkostnader

Drivstoff kjøpes i dollar på verdensmarkedet.
Den norske kronen har svekket seg mer enn den svenske i flere perioder, noe som gjør import dyrere for Norge.
Sverige får også mer effekt av stordrift via større raffinerier som Preemraff i Lysekil.

3. Ulik politikk for klimamål og statlige inntekter

Norge bruker høye drivstoffavgifter både som klimapolitisk virkemiddel (for å redusere bilbruk og stimulere til elbil) og som skatteinntekt.
Sverige har også klimamål, men de har valgt å skjerme bilistene mer i perioder – særlig etter protester mot høye priser.

4. Markedsstruktur og konkurranse

I Norge er markedet mer konsentrert og avhengig av lange transportlinjer fra raffinerier eller importhavner, noe som gir høyere distribusjonskostnader.
Sverige har flere store raffinerier i landet og mer intern konkurranse på grossistleddet.

Kort sagt:
Norge har bevisst høyere drivstoffpriser enn Sverige – ikke fordi selve råoljen eller produksjonen er dyrere, men fordi avgiftene er høyere, valutaen er svakere, og politikken er mer innrettet på å redusere fossilt drivstoffbruk.

Her er en tabell som illustrerer typiske drivstoffprisbidrag i Norge versus Sverige — med fokus på råvarekostnad, avgifter (veibruksavgift, CO₂-avgift) og merverdiavgift (MVA). Tallene er omtrentlige og brukt for sammenligning. Kilder er oppgitt under tabellen.

Prisbidrag	Norge (NOK/l)	Kommentar Norge	Sverige (SEK/l)	Kommentar Sverige
Råvarepris (raffinert olje)	ca. 5	Estimat basert på verdensmarkedspris + transport/import	ca. 5	Tilnærmet samme oljepris per liter ved raffinering/import
Veibruksavgift (eks. CO₂)	ca. 4.6	Veibruksavgift på bensin i Norge (ScienceDirect, Reddit, Wikipedia)	Lavere (ikke spesifisert)	Sverige har lavere veibruksavgift per liter enn Norge
CO₂-avgift	ca. 0.9	Norges CO₂-avgift per liter bensin (Wikipedia)	Inkludert i skatt	Sverige bruker karbon- og energiskatt samlet (Wikipedia, tresor.economie.gouv.fr)
Sum avgifter før MVA	ca. 5.5	Veibruksavgift + CO₂-avgift	ca. 4 ?	Samlet energi- og karbonavgift lavere enn i Norge
Merverdiavgift (25 %)	ca. 2.2	25 % MVA på hele prisen inkl. avgifter (Wikipedia)	ca. 1 ?	MVA (25 %) men lavere grunnpris før MVA
Total pris	~ 12 NOK/l	Summen over (råvare + avgifter + MVA)	~ 10 SEK/l	Estimert, med lavere avgifts- og MVA-bidrag

Viktige poenger

I Norge utgjør avgifter (veibruksavgift + CO₂-avgift) en betydelig andel av drivstoffprisen (her ca. 5,5 kr/l før MVA). Sverige har lavere slike avgifter per liter, noe som reduserer totalprisen. (tresor.economie.gouv.fr)
MVA på 25 % legges på hele summen i begge land, men fordi avgiftsgrunnlaget er høyere i Norge, blir MVA-bidraget også høyere. (Wikipedia, Reddit)
Sverige benytter en kombinasjon av energiskatt og karbonavgift, men samlet sett er nivået lavere enn i Norge, spesielt for transportsektoren. (tresor.economie.gouv.fr, Wikipedia)

Konklusjon

Den viktigste grunnen til at drivstoffprisene er høyere i Norge enn i Sverige – relativt sett i forhold til inntekt – er det høye avgiftsnivået i Norge, spesielt veibruksavgift og CO₂-avgift, samt MVA som slår høyere ut fordi skattene legges på skatter. I Sverige er avgiftspåslaget lavere, noe som gir lavere totalpris per liter.

Drivstoffpris i Norge og Sverige – utvikling over tid

Norge:

Gjennomsnittspris for bensin (Octane‑95) har variert mellom NOK 13,96 (min. i feb. 2016) og NOK 26,93 (maks. juni 2022), med et snitt på NOK 18,22 per liter i perioden 2015–2025 GlobalPetrolPrices.com+2IEA+2.
Per 4. august 2025 er prisen omtrent NOK 20,54 per liter GlobalPetrolPrices.com.

Sverige:

I juli 2025 var bensinprisen USD 1,56 per liter, ned fra USD 1,59 i juni Trading Economics+2AutoTraveler+2.
Rekorder viser at makspris for blyfri (Unleaded) var SEK 26,01 per liter (juni 2022), mens minpris var SEK 13,26 (mars 2016) myLPG+1.

Er det dyrt å kjøpe drivstoff inn til Norge?

Nei – det er ikke først og fremst dyrt å kjøpe inn drivstoff til Norge.
Faktisk er råoljen fra norsk sokkel billig å utvinne sammenlignet med mange andre land, og vi produserer mer enn nok til eget forbruk. Problemet er at det meste av drivstoffprisen vi betaler er skatter og avgifter, ikke selve innkjøpsprisen.

Hvorfor vi ikke “bare” har billig bensin i Norge selv om vi har mye olje

Norsk råolje må raffineres – og raffineriene er få
- Norge eksporterer mesteparten av råoljen.
- Mye av bensinen og dieselen vi bruker er faktisk raffinert i utlandet (f.eks. Danmark, Sverige).
- Transport og raffinering er relativt billig (1–2 kr/l), men det gjør at vi ikke får “egen olje” direkte til pumpen.
Oljepris på verdensmarkedet gjelder for alle
- Selv om vi har egen olje, selges den til markedspris i dollar.
- Det betyr at Statoil/Equinor ikke kan “selge billig” bensin i Norge uten å tape mot å eksportere til full pris.
Avgifter er hoveddriveren
- Råvare + raffinering + transport: ca. 5–6 kr/l.
- Avgifter (veibruksavgift, CO₂-avgift, mva): 5–8 kr/l.
- Det betyr at over halvparten av literprisen er skatter, som er politisk bestemt.
Politiske valg
- Norge bruker drivstoffavgifter både som klimapolitikk (for å redusere fossilbruk) og som skatteinntekter (veibruksavgift er en stor post i statsbudsjettet).
- Hvis staten reduserte avgiftene, ville bensinprisene raskt falle til svensk nivå eller lavere.

💡 Kort oppsummert:
Drivstoffet i seg selv er ikke dyrt å “kjøpe inn” til Norge. Det som gjør det dyrt er at staten legger på høye avgifter og at vi betaler internasjonal markedspris for råvaren, selv om vi produserer den selv.

Hvis vi minimaliserer avgiftene på drivstoff, hva blir prisene da?

Er det noen logisk grunn eller ideologi til at avgiftene er så høyr i Norge?, hva tror du grunnen er? er det bare for å tjene mere penger eller er det for å tvinge folk til å begrense å kjøre fossile biler?

Det er egentlig begge deler – men med ulik vekt avhengig av hvem du spør, og hvilken regjering som styrer.

1. Statens økonomi – drivstoffavgifter er store inntektskilder

Veibruksavgift, CO₂-avgift og MVA på drivstoff gir milliarder av kroner i statskassen hvert år.
I 2024 kom det inn over 20 milliarder NOK bare fra veibruksavgiften på bensin og diesel.
Dette er relativt «enkle» inntekter å kreve inn – alle som fyller bensin betaler, og det krever ikke komplisert byråkrati.
Selv om Norge er rikt på olje, går råoljeinntektene stort sett inn i Oljefondet og brukes ikke direkte til å finansiere statsbudsjettet. Avgiftene på drivstoff er derimot løpende inntekter til daglig drift.

2. Klimapolitikk og miljømål

Norge har internasjonale klimaforpliktelser (Parisavtalen m.m.) som krever reduksjon av CO₂-utslipp.
Høye drivstoffpriser brukes bevisst som økonomisk virkemiddel for å:
- Redusere bilbruk generelt
- Stimulere folk til å velge elbil eller kollektivtransport
- Gjøre fossile alternativer mindre konkurransedyktige over tid
CO₂-avgiften er eksplisitt laget for å gjøre utslipp dyre.

3. «Grønn omstilling» som politisk strategi

Norge har satset tungt på elbilpolitikk (momsfritak, bomfritak, lave årsavgifter).
En måte å få folk til å velge elbil på, er å gjøre fossilt drivstoff dyrere.
Dette passer særlig inn i partier som har klima som hovedprioritet (f.eks. MDG, SV, deler av Ap og Venstre).

4. Andre indirekte hensyn

Redusere biltrafikk i byene (mindre kø, mindre luftforurensning).
Finansiere veivedlikehold (selv om veibruksavgiften i praksis ikke øremerkes 100 % til vei).
Opprettholde et «prisnivå» som gjør at Norge ikke skiller seg drastisk ut fra EU-naboland på miljøavgifter.

💡 KI vurdering:
Det er ikke bare for å “tjene penger”, men heller en blanding av statsfinansiering og bevisst styring av adferd.
I realiteten er drivstoffavgiftene så høye fordi:

De gir staten lett tilgjengelige inntekter
De er et effektivt virkemiddel for å presse overgangen til elbil
De passer inn i Norges klimaforpliktelser internasjonalt