Ja – det er faktisk en ganske klar forklaring, og det handler ikke først og fremst om selve innkjøpsprisen på drivstoff, men om avgiftsnivået og politiske prioriteringer.
Her er de viktigste årsakene:
⸻
1. Høyere særavgifter i Norge
• I Norge består over halvparten av drivstoffprisen av avgifter (CO₂-avgift, veibruksavgift, merverdiavgift).
• Sverige har lavere CO₂-avgift og veibruksavgift, og i tillegg har de i perioder redusert avgiftene midlertidig for å dempe prisene.
• Eksempel: I 2024 lå bensinavgiftene i Norge på ca. 8–9 kr/l, mens i Sverige var det ca. 5–6 kr/l.
⸻
2. Valutaforskjeller og importkostnader
• Drivstoff kjøpes i dollar på verdensmarkedet.
• Den norske kronen har svekket seg mer enn den svenske i flere perioder, noe som gjør import dyrere for Norge.
• Sverige får også mer effekt av stordrift via større raffinerier som Preemraff i Lysekil.
⸻
3. Ulik politikk for klimamål og statlige inntekter
• Norge bruker høye drivstoffavgifter både som klimapolitisk virkemiddel (for å redusere bilbruk og stimulere til elbil) og som skatteinntekt.
• Sverige har også klimamål, men de har valgt å skjerme bilistene mer i perioder – særlig etter protester mot høye priser.
⸻
4. Markedsstruktur og konkurranse
• I Norge er markedet mer konsentrert og avhengig av lange transportlinjer fra raffinerier eller importhavner, noe som gir høyere distribusjonskostnader.
• Sverige har flere store raffinerier i landet og mer intern konkurranse på grossistleddet.
⸻
Kort sagt:
Norge har bevisst høyere drivstoffpriser enn Sverige – ikke fordi selve råoljen eller produksjonen er dyrere, men fordi avgiftene er høyere, valutaen er svakere, og politikken er mer innrettet på å redusere fossilt drivstoffbruk.
Legg igjen en kommentar