Kan vi stole på dem?
.
Ja! Her er en oversikt over de viktigste valgløftene som de største norske partiene presenterte i juli 2025, ifølge NRKs Partiguide:
🗳️ Valgløfter fra norske partier – juli 2025
| Parti | Valgløfter og hovedsaker |
|---|---|
| Arbeiderpartiet (Ap) | Økt satsing på helsevesenet, flere lærere i skolen, og grønn omstilling med industribygging. |
| Høyre (H) | Skattelette for vanlige folk, styrket forsvar, og mer valgfrihet i eldreomsorgen. |
| Fremskrittspartiet (Frp) | Lavere bensinpriser, strengere straffer for vold og overgrep, og nei til vindkraft på land. |
| Senterpartiet (Sp) | Mer makt til distriktene, styrket beredskap, og vern av norsk matproduksjon. |
| Sosialistisk Venstreparti (SV) | Gratis tannhelse, klimakutt med rettferdig fordeling, og sterkere innsats mot barnefattigdom. |
| Miljøpartiet De Grønne (MDG) | Full stans i oljeleting, gratis kollektivtransport, og grønn byutvikling. |
| Kristelig Folkeparti (KrF) | Bedre støtte til familier, styrket psykisk helse for barn og unge, og vern av kristne verdier. |
| Venstre (V) | Teknologisk innovasjon, grønn næringspolitikk, og styrket skole og utdanning. |
| Rødt | Skatteøkning for de rikeste, nei til privatisering, og gratis skolemat til alle elever. |
.
Har noen av partiene endret valgløftene sine fra juli?
.
Ja, flere partier har justert eller lagt til nye valgløfter den siste måneden. Her er noen av de viktigste endringene og tilleggene fra august 2025:
🔄 Endringer i valgløfter – august 2025
Arbeiderpartiet (Ap)
- 🧒 Egenandelsfritak for unge: Nå lover Ap å fjerne egenandelen for fastlegebesøk for alle under 18 år. Tidligere gjaldt dette bare opp til 16 år.
- 📚 Leselyst-milliard: Har lansert en ny nasjonal strategi for lesing i skolen, med 1 milliard kroner over fire år.
- 🍻 Mer ølsalg: Ap åpner for mer frislipp av alkoholregler, inkludert pils i park og utvidet salgstid.
Høyre (H)
- 📖 Mer undervisningstid: Vil gi elever og lærere én ekstra time sammen hver dag – som svar på Ap sitt leseløft.
- 🍺 Alkoholpolitikk: Støtter Ap i å liberalisere alkoholsalget.
Fremskrittspartiet (Frp)
- 🏫 Skolegrep: Ønsker mer disiplin og mulighet for nivådeling i skolen.
- 🚗 Asfaltløfte: Har lovet store investeringer i veibygging i Nord-Norge.
Venstre (V)
- 📉 Skattegaranti: Har nylig lovet kutt i formuesskatten på norsk eierskap.
- 🇪🇺 EU-folkeavstemning: Har lagt til et nytt løfte om å gjennomføre en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap.
.
hvordan type endringer ser det ut som de har kommet med? er det for å glede folk eller lokke dem med bedre goder eller forbedre noe i norge?
.
Fantastisk spørsmål, Edward-Oliver! Når vi ser på endringene i valgløftene den siste måneden, er det tydelig at partiene har justert kursen med ulike strategiske mål. Her er en analyse av hva slags endringer de har gjort – og hvorfor:
🔍 Hva slags endringer har partiene gjort?
1. 🎁 Lokkemidler og goder
Flere partier har lagt til løfter som gir direkte fordeler til velgerne:
- Ap: Fjerner egenandel for unge hos fastlegen – populært blant foreldre og ungdom.
- Frp: Lover lavere bensinpriser og mer asfalt – treffer bilister og distriktsvelgere.
- SV: Gratis tannhelse – et klassisk velferdsløfte som appellerer bredt.
👉 Formål: Øke velgeroppslutning ved å tilby konkrete, merkbare fordeler.
2. 🛠️ Forbedringer i systemet
Noen endringer handler mer om å styrke samfunnsstrukturer:
- Høyre: Ekstra undervisningstime – skal forbedre læring og skolekvalitet.
- Venstre: Skatteendringer for å styrke norsk eierskap – mer langsiktig økonomisk politikk.
- Sp: Fokus på beredskap og matproduksjon – svar på uro i verden og klimaendringer.
👉 Formål: Vise ansvarlighet og langsiktig tenkning – ikke bare “kjøpe stemmer”.
3. 💬 Reaksjoner på debatt og mediepress
Flere partier har endret løfter etter avsløringer eller press:
- Venstre og SV: Endret syn på Oljefondets investeringer etter medieoppslag om våpenleverandører.
- Ap og Høyre: Justert alkoholpolitikken etter debatt om frihet og kontroll.
👉 Formål: Vise at de lytter til folket og mediene – og er fleksible.
🧠 Konklusjon
De fleste endringene er en blanding av:
- strategisk lokking (goder og lettelser)
- reell forbedring (skole, helse, beredskap)
- respons på debatt (justeringer etter kritikk)
.
hvem har endret valgløftene sine mest etter valget startet?
.
Basert på den siste informasjonen fra NRK og andre kilder, ser det ut til at Arbeiderpartiet (Ap) har gjort flest og mest synlige endringer i sine valgløfter etter valgkampen startet. Her er en oppsummering:
🔄 Hvem har endret valgløftene mest?
🟥 Arbeiderpartiet (Ap)
- Har lagt til nye løfter om:
- gratis fastlege for alle under 18 år
- leselyst-milliard for skolen
- liberalisering av alkoholregler
- Har også justert sin EU-politikk: åpner for flere EU-direktiver om energi, noe som har skapt konflikt med Senterpartiet.
- Endringene virker å være både strategiske (for å vinne velgere) og reaktive (som svar på mediepress og politisk debatt).
🔵 Høyre (H) og 🟠 Venstre (V)
- Har gjort mindre justeringer, som:
- én ekstra undervisningstime (H)
- ny garanti om folkeavstemning om EU (V)
- Disse endringene er mer tematiske og mindre omfattende enn Ap sine.
🟡 Frp, SV og MDG
- Har stått mer fast ved sine opprinnelige løfter, men har justert retorikken og prioritert enkelte saker høyere – som straff, klima og tannhelse.
🧠 Hvorfor endrer partiene løftene?
- 📊 Meningsmålinger: Ap har fått kraftig økt støtte etter endringene – fra 17 % til over 28 %.
- 🔥 Debattpress: Saker som Oljefondet, EU-direktiver og skolepolitikk har tvunget partiene til å justere.
- 🎯 Velgerstrategi: Endringer er ofte målrettet mot bestemte velgergrupper – ungdom, foreldre, distriktsfolk.
.
Hvorfor endrer partier valgløfter under valgkamp?
.
Når et parti endrer valgløfter underveis i et valg, skjer det sjelden tilfeldig. Her er de viktigste årsakene:
🔍 Hvorfor endrer partier valgløfter under valgkamp?
1. 📊 Meningsmålinger og velgerrespons
- Partiene følger nøye med på hvordan velgerne reagerer på utspill.
- Hvis et løfte ikke gir ønsket effekt – eller skaper motstand – justerer de kursen.
- Eksempel: Ap justerte sin EU-politikk etter målinger viste at velgere var mer positive enn Sp.
👉 Mål: Maksimere oppslutning og vinne usikre velgere.
2. 🔥 Mediepress og avsløringer
- Journalister og debattanter kan avsløre svakheter, urettferdigheter eller uønskede konsekvenser i et løfte.
- Partiet endrer da for å unngå negativ omtale eller “skandale”.
- Eksempel: Venstre snudde i saken om Oljefondets investeringer etter Aftenpostens avsløring.
👉 Mål: Beholde troverdighet og unngå kriser.
3. 🗣️ Debatt og konkurranse
- Når andre partier lanserer populære forslag, kan det presse konkurrentene til å svare med egne – eller lignende – løfter.
- Eksempel: Høyre la til én ekstra undervisningstime etter Ap lanserte leselyst-milliarden.
👉 Mål: Ikke bli utkonkurrert på viktige temaer.
4. 🎯 Målretting mot bestemte velgergrupper
- Partier kan endre løfter for å appellere til grupper de sliter med å nå – som unge, eldre, distriktsfolk eller byvelgere.
- Eksempel: Frp lover mer asfalt i Nord-Norge – et tydelig distriktsgrep.
👉 Mål: Øke støtte i svake områder eller demografier.
5. 🧠 Strategisk fleksibilitet
- Noen partier ønsker å vise at de er “lyttende” og “moderne” – og endrer løfter for å fremstå åpne og tilpasningsdyktige.
- Dette kan gi inntrykk av ansvarlighet – men også føre til kritikk for vingling.
👉 Mål: Skape et bilde av dynamisk og folkelig lederskap.
Legg igjen en kommentar