Påsken er en av de eldste og viktigste høytidene i flere verdensreligioner, og har både religiøs og kulturell betydning. Her er en oversikt over det generelle, de religiøse røttene og hvordan ulike religioner feirer påsken:
.
Generelt om påsken
Påsken markerer overgangen fra vinter til vår og er for mange en tid for ferie, tradisjoner og feiring. I Norge er det vanlig å dra på fjellet, lese påskekrim, spise påskeegg og samles med familie. Mange av tradisjonene har røtter langt tilbake i tid, og feiringen har utviklet seg gjennom århundrer med innflytelse fra ulike kulturer og religioner. Påsken faller alltid i mars eller april, og datoen bestemmes etter månefasen: den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dette betyr at påsken kan falle mellom 23. mars og 25. april.
.
Påsken i ulike religioner
.
Jødedommen
- Hva feires? Den jødiske påsken, kalt pesach, markerer israelittenes flukt fra Egypt og frihet fra slaveri under farao ca. 1200 f.Kr. (2. Mosebok, kap. 12).
- Hvordan feires? Feiringen varer i åtte dager og starter med en spesiell middag, seder, der man spiser usyret brød (matsa), bitre urter og drikker fire glass vin. Måltidet minner om hastverket da jødene forlot Egypt, og de bitre urtene symboliserer slaveriets hardheter.
- Når feires? Pesach starter den 15. dagen i måneden nisan i den jødiske kalenderen, som vanligvis faller i mars eller april.
.
Kristendommen
- Hva feires? Den kristne påsken er den viktigste høytiden og markerer Jesu Kristi lidelse, død på korset langfredag og oppstandelse første påskedag. Oppstandelsen symboliserer seieren over døden og håpet om evig liv.
- Hvordan feires? Uken før påskedag kalles den stille uke, med palmesøndag (til minne om Jesu inntog i Jerusalem), skjærtorsdag (nattverdens innstiftelse), langfredag (korsfestelsen) og påskedag (oppstandelsen). Mange kirker holder gudstjenester, og det er tradisjon for å spise påskeegg, som symboliserer nytt liv.
- Når feires? Datoen følger den jødiske påsken, men beregnes etter den gregorianske kalenderen i vesten og den julianske i ortodokse kirker, så datoene kan variere.
.
Andre tradisjoner
- Før-kristne vårfeiringer: Mange påsketradisjoner, som påskeegg og påskeharen, har røtter i før-kristne vårfeiringer, der man feiret fruktbarhet og nytt liv. Egg og harer symboliserer fruktbarhet og fornyelse.
- Humanisme: For ikke-religiøse er påsken ofte en tid for å markere våren, samvær og tradisjoner som påskeeggjakten og påskekrim.
.
Symboler og tradisjoner
- Påskeegg: Symboliserer nytt liv og fruktbarhet. Tradisjonen med å male og skjule egg stammer fra før-kristen tid, men er senere knyttet til den kristne oppstandelsesfeiringen.
- Påskeharen: En tradisjon som kan spores tilbake til Tyskland på 1800-tallet, der haren ble sett på som et fruktbarhetssymbol.
- Palmegrener: På palmesøndag minnes man Jesu inntog i Jerusalem, der folket viftet med palmegrener.
- Mat: Usyret brød (jødisk), lam (symbol på Kristus), egg og sjokolade er vanlige påskematretter.
.
Hva ligger i feiringen?
For troende er påsken en tid for refleksjon, bønn og takknemlighet for frihet og frelse. For mange andre er det en tid for å nyte våren, samvær og tradisjoner som binder generasjoner sammen. Uansett tro, er påsken en feiring av lys, håp og fornyelse.
Legg igjen en kommentar